 |
| Bildet tatt fra Microsoft Word 'Online Pictures'. |
Frø og såing
Det er kanskje enkelt å så frø? For
mange typer frø er det lett å lykkes, men for svært mange planter er det nok
dessverre ikke fullt så enkelt bestandig. Planter som ikke er så vanlige i
handelen er ofte de vanskeligste, kanskje nettopp fordi de er vanskelige å ale
opp fra frø? Etter å ha handlet frø for tusener hvert eneste år i flere tiår
har jeg opparbeidet litt erfaring med dette temaet. Det er mitt inntrykk at få deler
av seg med hardt tilegnet kunnskap om temaet. Ofte er det mest fokus på vakre
bilder av planter når det holdes foredrag, med lite informasjon som kan nyttes
av andre. Her skal du derfor få en abc med grunnleggende tips om å lykkes med
dine dyrt innkjøpte frø.
I snitt er det ikke uvanlig at 1
av 2 planter man sår ikke spirer. Min erfaring er basert på såing av ca. 150
sorter hvert eneste år de siste tiårene, med overvekt av vanskelige sorter. På
nettet er det en del informasjon om de ulike sortene og hvordan deres frø skal
behandles. Det er for det meste fokus på om de er lette å få til spire, om de
trenger undervarme, om de skal ha stratifisering (kuldebehandling), om de skal
ha vekselvis kulde/varme behandling, om frøene skal ha lys for å spire eller om
de kan dekkes før spiring, og hvilken temperatur de best spirer ved. Tabeller
er både uoversiktlig og vanskelige å huske, men det er en god trøst at de
fleste som selger frø gir spireinformasjon på frøposene eller enkle oversikter
over passende metoder for akkurat de frøene du har kjøpt.
Generelt er det slik at store frø
eller frø med harde bør sås rett etter høsting. Årsaken er rett og slett at en
skal unngå at de tørker ut og dør, eller går i dvale. En dvale det kan være
vanskelig å bryte på et senere tidspunkt. Store frø er f.eks. oliven,
hasselnøtter, trillium eller peonfrø. For peon er det slik at ferske frø spirer
raskt og vokser under jorda med røtter. Oppbevar frøpotter med peon innendørs over
vinteren, på en frostfri plass. Jeg vil anbefale at frøpottene sådd på høsten
settes i drivhus ut på våren, pga. den forhøyede varmen man kan oppnå der.
Eventuelt bruk en kasse med undervarme og gjennomsiktig lokk. Det finnes mange
ulike varmekasser i plast på markedet, eller bygg en selv med varmekabler. Mange
store frø er selvsagt ikke vanskelige å få til, så her må man ha litt erfaring.
Det gjelder for eksempel store frø av ringblomster, blomkarse og erteplanter.
Slike frø kan du så når det måtte passe.
De fleste frøene jeg er i kontakt
med er derimot mer som støv, f.eks. sildrer eller lette og små som ’papirbiter’
som f.eks liljer og søter. Generelt kan vi dekke kraftige frø i såpotta (dvs.
de som ikke ser ut som støv), mens støvaktige små frø sås på overflata. De
fleste forstår at potta må holdes forholdsvis fuktig, men ikke våt. Det
enkleste er å klippe til en klar plastbit og legge lett over potta. Selv dekker
jeg 20-30 potter under et flak av tilskåren klar plast. Settes pottene i
varmekasser med lokk, så passer man bare på å vanne i kassa (ikke opp i
pottene) og med det oppnås forhøyet fuktighet i kassa. Såing kan gjerne skje
fra senhøsten og gjennom hele vinteren om man har plass og egnet sted til det.
Selv sorterer jeg på høsten ut de som skal ha kuldebehandling og de som må sås
snarest for at de skal beholde spireevnen eller man må unngå at de går i sterk
dvale. Disse sås på høsten og oppbevares enten ute eller inne, avhengig av
sorten. For arter som krever kulde, er det også greit å vente til tidlig på
året i januar/februar og at pottene settes ut under tak for å unngå at de
fylles med regnvann. Pass på at pottene ikke tørker ut. Det er faktisk et
vanskelig problem å følge opp pottene på dette punkt, men igjen et punkt som
kan føre til at spiringen lett kan mislykkes. Etter minst en måned med
varierende temperaturer (minus og pluss grader), så kan de tas inn og utsettes
for rett temperatur for spiring. Rett temperatur er ikke så kritisk for de
fleste sortene, men rundt 16 grader jordvarme er å anbefale.
Før du starter såingen er det
flere viktige forhold som jeg nå skal dele med deg. Mange frø er dyre i innkjøp
og vi vil gjerne behandle de best mulig og sørge for at de spirer? Det er mange
farer som lurer, både før såing, under og etter. Frøene kan være sterile, må
bare tomme frøskall, eller de kan f.eks. være feilbehandlet, høstet for tidlig
eller døde før de når dine hender eller til og med av en annen sort enn det som
står på pakken. Vi starter med helt rene frøpotter, det er mer viktig enn mange
tror. Selv bruker jeg bare helt nye små firkantpotter (6 x 6 cm) til såing. Det
er helt ok å bruke gamle potter, men da må de være vasket grundig rene. Årsaken
er at mange farer lurer i gamle potter, sporer og frø av mose/alger/sopp og
annet vi ikke ønsker er klassikere. Spinnmidd er likeledes en klassiker som
gjerne stikker seg bort i kriker på potta og blir med på reisen til neste år og
når agurk/tomat sås på ny i de samme pottene. Katastrofe for dine agurker er
resultatet! Slike store potter må vaskes
grundig eller ikke brukes påny dersom du sliter med spinnmid.
Frø som sås i jord som ikke er
steril eller ikke er god nok for såing er en særdeles dårlig start på livet for
plantene. Her bruker jeg heller noen kroner og kjøper såjord, som forhåpentligvis
er garantert steril og har høyt innhold av sand. Jorda skal i tillegg nemlig
være mager og dermed tilpasset sårbare frøplanter. Rene potter og steril jord
er altså en god start. Fyll så jord i potta 2/3 opp, før du stamper jorda litt
sammen. Deretter vanner du jorda. Oppå jordlaget skal det et lag med sand. Sanda
skal være forholdsvis fin, rundt 0,2-1mm kornstørrelse er ideelt. Dersom det er
vanskelig å få kjøpt sekker med slik fin sand, så kan det brukes knust
sandblåserstein (som er enda finere enn 0,5mm). Poenget igjen er at det bare
brukes steril og ren sand. Ta med andre ord ikke sand fra sandkassa til ungene
eller sand fra fjæra. Det blir den verst tenkelige start på sårbare små frø!
Når du har rett sand, fyller du på med rundt 5mm sandlag oppå jorda. Frø som er
små sår du generelt rett oppå dette sandlaget og det hele settes i rene
plastkasser og det dekkes med klar plast for å holde fuktigheten. Husk aldri å
vanne rett opp i slike potter med frø. Må det fuktes, så vann opp i plastkassa
og la pottene suge opp det de trenger selv. Vanner du rett oppi så blir det
flom og frøene flyter ukontrollert rundt og sumpete forhold kan deretter ta
livet av frøet gjennom oksygenmangel og gode forhold for sopp. Det er svært
vanlig med grålig filt oppå jord dersom det er for vått, mens drenerende sand
tar godt unna og bidrar til å holde et passende fuktighetsnivå.
Ok, så har du gjort alt rett så
langt, men fortsatt kan du feile. Enten er det for kaldt (vurder undervarme),
frøene er ikke-spiredyktig, de trenger mer stratifisering, de trenger mer lys
eller de bruker lang tid på å spire (noen tar flere år). For frø som ikke
spirer ville jeg vurdere å sette de ut under tak og se om de kan spire senere
eller til og med neste år. Mer profesjonelle dyrkere vil oppbevare slike potter
i sandbenker med glasstak for å sikre jevn fuktighet og god varme. Av hundre
potter kan du vente at kanskje 10 spirer året etter eller senere på
sommeren/høsten. Frø av cyclamen er et godt eksempel her. La oss si at du har
fått spiring, og er blitt den stolte eier av småpotter med dusinvis av
frøplanter (vanligvis med to frøblad før de riktige bladene viser seg). Nå skal
du høste gevinsten av rene potter og jord, ved at sjansen for sopp og annen
uhumskhet ikke så lett slår til og dreper de sårbare frøplantene.
Overvanning er alltid en stor
trussel og mang en potte med frøplanter går dukken i denne sårbare perioden!
Sørg for vanning på skål eller i plastkasse, ikke rett i potta. Sørg også for
god lufting og daglig tilsyn. Igjen vil godt forarbeid med godt gruset jord, og
et sålag av sand betale seg ved at rothalsen på plantene ikke utsettes for råte
ved eventuell overvanning. Vokser frøplantene dine godt og du får utviklet
planter med permanente blader, så nærmer vi oss prikling. Vær likevel obs på at
ikke alle planter liker den harde behandlingen som prikling innebærer, la
heller plantene bli godt robuste før du prøver/vurderer prikling. Er det bare
noen få spirer, så kanskje heller la de få stå urørt i potta og la de vokse seg
større og sterkere før omplanting. Erfaring med sortene er viktig, da vil man
vite hvilke man skal være mer forsiktig med enn andre.
Når du sår, vær litt
tilbakeholden med å pøse på med de små frøene. Ellers kan du risikere å få ett
teppe med frøplanter og et seriøst behov for å tynne ut. Overskudd av frø kan
du enten dele med andre hagevenner eller oppbevare til neste år. Oppbevaringen
skjer enklest ved å legge frøposene i zip-poser, som så samles i isbokser. Det
hele legger du så i fryseboksen. Har du mye frø, så vurder å samle grønnsaksfrø
i en boks, osv., og skriv utenpå boksen hva innholdet er eller utenpå
zip-posene.
Oppsummering punkt for punkt:
- Helt rene potter.
- Steril såjord.
- Steril og finkornet sand.
- Små frø rett på overflata.
- Ikke vann rett opp i pottene etter såing.
- God jordtemperatur ligger rundt 16 grader.
- Bruk evt spirekasse med undervarme/klarplast over pottene.
- Planter som skal ha kuldebehandling: Sett ut under tak min. 1 mnd.
Tekst: Øystein Størkersen
20.02.17
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar