Insektliv og gode blomster i egen hage

Insektliv og gode blomster i egen hage

Øystein Størkersen


I flere år nå har det vært stor fokus på den sterke nedgangen i insektlivet og hva vi kan gjøre med det. På mange måter ble verden interessert i dette når det kom enda flere rapporter fra 2017 om de store nedgangene i bestandene.  I Europa gjorde publiseringen av en kartlegging av insektforekomster i 63 tyske verneområder gjennom 27 år at alarmklokkene virkelig begynte å kime. Nedgang i disse verna områdene var nemlig på hele 75% av biomassen med insekter. 


Ormehode er en av de mest populære blomster hos humler og flere andre insekter.
Ormehode er enkel å dyrke også i Trøndelag, men krever mager sandjord.
Dersom den trives v il den lett selvså seg, men uten å bli et plagsomt lukeproblem.

I vitenskapelige tidsskrifter som for eksempel Biological Conservation (2019), PloS one 12 (2017) og Nature 511 (2014) er det publisert artikler som sier noe om insektenes bestander de fleste steder i verden. Virkningen av insektenes forsvinning på annet dyre- og planteliv begynner vi også å forstå mer av. Konklusjonen er at insektenes forekomst og ikke minst lyden av insekter nå svinner hen, ikke bare i jungelområder men også i land som Norge. Nedgangene anføres også å gjelde artsmangfoldet av insekter, der anslag tilsier at 40% av insektartene kan forsvinne de kommende tiårene. At dette har stor betydning for både mennesker, andre arter i naturen som lever av insekter (blant annet fuglelivet) og virkningene på økosystemene, bør ikke overraske. Insektene er nemlig en vital og helt nødvendig del av livsprosessene på jorda.  Av de vel 8 millioner kjente artene i verden utgjør insektene vel 75%. Deres rolle i bestøvning (også kalt  pollinatorer) er mye fokusert på fordi det gjelder menneskenes egne interesser, men deres rolle er mye større enn som så. Blant annet gjelder det insektenes rolle i nedbrytning og omsetning av dødt materiale og altså som mat for mange arter. Det er dessverre lite vi mennesker vet om insektenes liv og behov, sannsynligvis fordi politikere og folk flest har ignorert dem i mange år. Insekter har vært noe som noen få har interessert seg for, og det er synd fordi de er svært interessante med ofte fantastiske tilpasninger til livet. I tillegg følger altså at menneskene simpelthen ikke kan overleve på jorda uten insektene. 


Nedgangen i insektmengden er merkbar ikke bare i Tyskland og Norge, men også i resten av hele verden. Det anses at i mange land er bestandsnedgangen mellom 50% og 78%. I Norge har vi ikke tall på dette fordi myndighetene i mange år har kuttet i overvåkingsbudsjettene og vært lite villig til å prioritere arbeid med insekter. Med enkle metoder har altså fellefangst i Tyskland over nær 30 år dokumentert en dramatisk nedgang i samlet vekt av insekter. Først med den rapporten ble det opportunt å diskutere saken i norsk media og dermed blant politikere. Med det samfunnsengasjementet som publikum har vist, så måtte politikerne også vise interesse for å øke kunnskapen om situasjonen også i Norge. Det ble derfor bevilget midler (1 mill) til et pilotprosjekt i 2019 for å få på plass forslag til hvordan en landsdekkende overvåking kan se ut og hva det vil koste å etablere. I samband med det norske statsbudsjettet for 2020 høsten 2019 stod det likevel ingenting om dette, men det er separat gitt oppdrag til norske miljømyndigheter om en forsiktig oppstart fra 2020. Denne forsiktige starten anses kunne koste 5 millioner i 2020, dessverre et godt stykke unna en forsvarlig overvåking. I en pressemelding fra svenske miljømyndigheter høsten 2019 kan vi lese at de har satt av 20 millioner til eget prosjekt i 2020 og de legger til 55 millioner for tiltak for insektene i landets verneområder. Her er det med andre ord viktig at enkeltpersoner og media i Norge holder oppe trykket gjennom oppmerksomhet om saken. 
Pollinatorstrategi
I samfunnet vårt har nedgangen i insektlivet i første rekke vekket bekymring for de som er avhengig av pollinatorer for bestøving av landbruksavlinger, ikke fordi det også for eksempel påvirker for eksempel fuglearter som er avhengig av god insekttilgang. Det har avstedkommet en egen nasjonal tiltaksplan for pollinatorer som ble lansert i 2018. Det er dessverre et åpent spørsmål om en slik plan kan gjøre noe fra eller til. De grunnleggende negative faktorene fortsetter som før. For eksempel er de store landskapspåvirkerne jord- og skogbruk villig til å endre sin bruk av miljøet på en måte som faktisk bedrer situasjonen? For eksempel i skogsektoren er det svært lite som tyder på at de tar saken alvorlig når trusler påpekes, snarere avviser de kategorisk at det er noe problematisk for insektartene den måten norsk skog nå er endret til plantasjeskog. Å lytte til fagfolk er dessverre ikke noe som preger verken de som bestemmer her til lands eller i tråd med næringslivets behov.  


Negative faktorer
Hva skyldes denne nedgangen som rammer både insektmangfold og mange andre arter? Sannsynligvis er det en kobling av flere enkeltfaktorer, der de største nok er pågående systematisk ødeleggelser av artenes leveområder, så kommer klimaendringer som rammer hele kloden og dernest bruk av de mest effektive syntetiske insektsprøytemidler mennesket noen gang har funnet opp. Det siste er blant annet midler med neonikotenoider. Dette er stoffer som er så potente at de nå er forbudt i Europa (men tillatt i USA og mange andre land), men de store produsentene vet nok å finne vei rundt dette for å opprettholde sin profitt? Etter årevis med regelmessig sprøyting av avlinger, så er også norske enger med korn og grasavlinger derfor merkbart tomme for insekter. Se etter selv, hvor mange insekter klarer du å telle for hvert skritt du tar i en industriell monokultur av korn eller gras? Gå så til en økologisk åker eller en natureng og tell der! I Norge vet vi også at gjengroing av landskapet sterkt reduserer tilgangen på blomster og annet artsmangfold, og derfor reduseres tilgangen på blant annet pollen og nektar som næring for insektene. Over det meste av landet er gjengroingen kommet så langt de siste 100 årene med den industrielle revolusjon at kulturlandskapets åpne enger og beitemarker nå for det meste består av monokulturer av korn og gras omkranset av tett kratt og skog. Det tidligere åpne landskap uten gjødsling og sprøyting er med andre ord i stor grad erstattet av tette forekomster av levende og død einer, tykke matter med dødt gras, skog og kratt. Arter som er knyttet til åpent landskap, som insekter, fugler og blomster er derfor i stor grad gått tapt og mange av de listes i den norske rødlista. Ved siden av skog som har 1000 av de vel 2300 norske rødlistete artene, er det nettopp kulturlandskapet som har de aller fleste trua artene i Norge med vel 500 arter. Mange uinformerte og spesielt næringslivet har liten forståelse av at dette er et problem og er mer enn villig til å ofre enda mer av den rest-naturen som gjenstår i Norge for nye inngrep, det være seg bygging av vindturbiner, enda mer plantasjeskog (vi har altså nå nådd 75%) eller enda flere hytter (>1/2 million er nå bygget). Med statssubsidier og andre argumenter er veien asfaltert fremover mot omfattende utdøing av arter og de globale problemer vi til slutt påfører og dagens og kommende generasjoner. Alt med en kullsviertro på at næringslivet skal redde oss og at myndighetenes rolle i forsvar av kloden og oss alle er det best å tone ned. Bukken er åpenbart best til å passe havresekken. 


Våre hager og våre liv
På bakgrunn av diverse oppslag i media har menigmann vist interesse for insektene, og da spesielt humler og bier som pollinatorer. Mer av villblomster, mindre kantslått av veimyndighetene, mindre bruk av sprøytemidler, mer blomstervennlige hager, mer oppsett av biehoteller er hyppig gjengangere i uttalelsene. Det er viktig og åpenbart at hver enkelt av oss kan gjøre en forskjell, spesielt i forhold til de tradisjonelle metodene som jordbruket fortsatt benytter under dagens norske og europeiske landbrukspolitikk. Men det krever mye mer informasjon til publikum for at de skal kunne engasjere seg i vår felles fremtid. En mye sterkere satsing på økologisk jordbruk i Norge kunne utgjøre en betydelig forskjell, men det krever en helt annen holdning fra politiske myndigheter overfor gjødsels- og sprøytemiddelprodusenter og blant annet subsidieordninger må vris fra store produsenter til mye mindre enheter. Det er i imidlertid i dagens politiske landskap få signaler om at det er et sannsynlig scenario, verken i Norge eller i Europa. Til tross for at det er vel dokumentert at industrijordbruket også er sterkt skadelig på grunnvann, dreper og rydder unna alt av levende liv, og forgifter og fremkaller sykdom hos mennesker. 



Humler er lette å observere i hagen og er ofte som denne full av pollen der de flyr fra blomst til blomst. 

Vakre dyr
For de fleste av oss virker insektene ofte nokså grå og lite vakker å se på. Det skyldes nok at de er så små, for hvis vi ser på de i lupe eller med et kamera med god forstørrelse, så åpenbarer det seg en skjult og vakker verden. Legg så til at insektenes liv er fascinerende. Det er utrolig hvilke livssykluser og metoder de benytter seg av i sine korte og hektiske liv. Har du lagt merke til hvordan vepser og øyenstikkere jakter etter bladlus og andre insekter de enten kan spise der og da, eller de kan gjemme unna som mat for egne egg og avkom? Ta deg tid neste sommer og se om du ikke kan oppleve deres metoder. Insektene har ofte et langt liv som larve, over flere år dersom klimaet ikke er så gunstig. Når de så klekker ut som voksne og forplantningsdyktige eksemplarer, da har de et hektisk liv foran seg. Ofte varer insektlivet som voksne individer ikke mer enn 2-4 uker før det hele er over, men heldigvis ser vi de igjen neste sommer. 


Snylteveps
Det er en myriade av ulike arter snylteveps i Norge, og hver art er tilknyttet sin spesielle vert. De er fullstendig ufarlige for mennesker, men for andre arter insekter er saken en annen. Med sine stikkebrodder legger de nemlig sine egg på andre arter. Lukt eller feromoner bestemmer hvilke vertsdyr snyltevepsen leter etter før de stikker sine eggleggingsrør inn i verten. Små (5mm) og store (opptil 7cm) snyltevepser kryr det av i din hage og de fleste har flotte fargekombinasjoner og kjennes alltid lett på sine eggleggingsrør. Se etter nærmere neste gang du er ute i hagen og forstå at de ikke flyr på måfå, men snarere jakter etter de rette byttedyrene og så spionerer de på hvor disse legger sine egg og hvor de så i neste omgang kan legge sine egg! 


Veps og bier
I Norge er det ikke så stor diversitet av vepser som vi kan se i mer sommervarme land i Europa og i mer tropiske områder. Neste gang du er i Tyskland eller Sveits ta en titt på planter med mye insekter, og du vil fort oppdage massevis av små (1cm) og store vepser (5cm), med de mest utrolige fasonger og farger. En art som er kommet tilbake til Norge etter et langt fravær er den mursteinsrøde geithamsen. En kjempestor og kraftig veps, som nå igjen er relativt vanlig rundt Oslofjorden. Den opptrer oftest alene og kjennes altså ved en kombinasjon av rødbrun og gul farge. Litt lengre ned i Europa finnes nå store mengder av asiatisk geithams. En art som er innført som blindpassasjer til Spania og Portugal og som så har spredd seg kraftig derfra. Den minner om geithamsen, men er mindre rødbrun og opptrer gjerne flere sammen. For eksempel i forbindelse med bikuber er det ofte mange asiatiske geithamser som henger i lufta og jevnlig fanger bier med beina. Etter å ha bitt av biens hode, fraktes kroppen til bolet. Den asiatiske arten i dag et problem fordi de er i stand til å drepe et menneske dersom man blir stukket av flere, fordi deres gift bryter ned proteiner og kan uansett skape stygge sår i huden. Et godt råd er derfor å holde seg unna bol (som kan ses som store papirbol) i hotellhager etc når man er på syden-tur. Mange arter andre insekter imiterer fargene og/eller formen til veps, for på den måten ønsker de å sende signal om at de er potensielt stikkende og kanskje er det best å unngå å prøve å fange eller spise de! Slik imitasjon kan vi se hos helt harmløse insekter som for eksempel biller og blomsterfluer. Humler har vi 25 arter av Norge, men bare noen få av disse ser vi i våre hager. Alt du ser av honningbier i hage og natur kommer forøvrig fra bikuber. Solitære bier er det mange arter av og de er også viktige besøkere på blomster. Disse kan være fargerike, med vepsemønster. De kjennes likevel på at de er mindre enn veps, ofte hårete og farget mer mot brun eller svart. Størrelsen er også svært varierende for de solitære biene, med mange på rundt 4-6mm og de fleste hos oss under 1cm. Sammen med en rekke arter av fluer, blomsterfluer, humler så utgjør disse det vi kaller pollinatorer. Ser du nærmere på slike insekter gjennom et kamera eller med forstørrelsesglass, så vil du oppdage at de kan ha massevis av pollen på kroppen. Pelskledde insekter får slik et ekstra dryss av fargede kuler av pollen der de reiser fra blomst til blomst. 


Blomsterfluer
En annen gruppe fargerike insekter som er opptrer vanlig i våre hager er blomsterfluer. Dette er arter som ofte imiterer fargene hos veps, men blomsterfluene er helt ufarlige for oss mennesker. I din hage kan du enkelt oppleve 10-15 arter blomsterfluer om du følger med gjennom sesongen. De fleste som du ser har svart/gule mønster, med gullfarget ryggskjold. Men det finnes også arter med hvit/svart mønster og mange som bare er helt svarte eller brune. De siste er ofte såkalte dronefluer, som ofte henger i lufta og har høy lyd der de jakter etter enten pollen eller en partner. 


Sommerfugler
Sommerfugler og nattfly besøker også gjerne din hage, og av og til kan sjeldne arter også dukke opp, sliksom sørgekåpe, sitronsommerfugl og svalestjert! Mest vanlig er dog de hvite kålsommerfuglene og neslesommerfugl, og spesielt på våren er det ikke uvanlig i Malvik med hvit-c sommerfugl. Ut over sommeren dukker også gjerne både admiral og tistelsommerfugl opp. Når vi har riktig varme somre, så er det ikke helt uvanlig at dagsvermer kan dukke opp. Dette er en nokså stor og hurtigflyvende svermer som minner mye om en kolibri der de henger foran blomstene ivrig jaktende etter nektar. Da er den mindre og mer grå og brune alfa-fly langt mer vanlig hos oss utover sensommer og høst. Den ses også på dagtid og gjerne i dusinvis i hager med rikelig tilgang på nektarplanter. Enkelte slår seg også ned ved lyset over utedøra. Mange har sikkert skremt opp en nokså stor nattfly ved huslamper eller i blomsterkasser, som raskt flyr unna mens de viser gule vinger med mørkt bakvingebånd. Dette er gult båndfly. Det er svært mange andre arter av det folk flest kaller møll som kan påtreffes i din hage. Disse kan være interessert i å oppsøke blomster for å finne næring, mens mange ser ut til å klare seg uten i sitt korte og hektiske liv i jakt på en partner. 


Blomsterfluer er fargerike og velkomne gjester i hagen.
Bjørnebærblomst som her i hagen til forfatteren i Malvik er tydeligvis populær. 

Lokk til deg insekter i din hage
Hvordan kan du hjelpe insektene og berike din egen hage med gode opplevelser? Noen planter er åpenbart mer attraktive for insekter enn andre når det gjelder insektarter som vi mennesker lett kan observere. De mest populære plantene er de som har rikelig med pollen og de som utsondrer sukkerholdig veske/nektar. Ved å sørge for de 'riktige' sortene, så kan du en varm sommerdag og på sensommerdager fort observere hundrevis av insekter i selv små hager! Et yrende liv som du bør ta deg tid til å studere fra en god stol. Insekthotell kan også gi noen hyggelige opplevelser med solitære bier, mens de flyr i skytteltrafikk med næring som de lagrer i hullene for sin egglegging. Følg også med på om det dukker opp noen som vil parasitere, altså legge sine egg oppå vertsdyret. Insekthotell bør du i vårt klima plassere så solrikt og varmt som mulig. Jeg kan da garantere at du vil få besøk av ivrige insekter. 

Generelt kan man si at alle korgplanter og leppeblomster, små og store, er gode til å lokke til seg insekter. I naturen og for de som har egen blomstereng, så er det spesielt rødknapp og senere på sommeren blåknapp som skiller seg ut som enere blant på ti på topp lista i popularitet blant insektene. I hagen vil korgplanter som ringblomst også være et godt valg, fordi ringblomst er uhyre populær blant insektene. Det gjelder spesielt på sensommeren, da det kan koke av blomsterfluer i slike solrike bed. Blant leppeblomstene er for eksempel estragon en god insektplante tidlig på sommeren. Vår og tidlig sommer så er også ulike løk (Allium) meget populære. Det gjelder for eksempel vårløk som er gamle nok til å blomstre. De lokker til seg mengder av spesielt humler, men også andre insekter. 
En av de desidert mest populære blomsterplantene for insekter hos meg er ormehode. Den tiltrekker seg insekter fra første blomst om våren til de visner ned på høsten. Husk at ormehode trives best i sandjord, da vil den også kunne selvså seg. Skjermplanter er også svært populære blant pollinatorer og det dukker også ofte opp pollenjaktende biller i slike skjermer. Skjermplanter er for eksempel  hundekjeks og bjønnkjeks, begge vel kjente i norsk natur. Noen hageeiere har også plantet innførte kjeks-arter som kjempebjønnkjeks. Jeg vil advare mot de fleste av disse, fordi de fort blir et lukeproblem i egen hage og i tillegg truer de norsk natur. Jeg dyrker derfor i stedet dill. Dill er både en nytteplante for oss selv, mens blomsterskjermene er kjempepopulær blant insektene. 

Buddleja davidii eller sommerfuglbusk er som navnet antyder en favoritt blant sommerfugler. Klassisk er forekomst av admiral sommerfugl på sensommeren i slike busker. Buddleja er ikke herdig alle steder i Trøndelag, men selv om den fryser mye tilbake, så er det gode muligheter for at den skal klare seg i lavlandet. I Europa er den opprinnelig kinesiske Buddleja davidii nå blitt til et besværlig ugress langs jernbanelinjer og veier. Formering er ganske enkel ved at man tar et årsskudd i en potte med sandjord og en pose over. 


Blomstereng!
Mange hager gir tilsammen et godt tilbud til insektene, men det er klart at et landskap som henger sammen med mengder av blomsterenger og økologisk drevne gårdsbruk også er nødvendig skal insektene gjøre comeback. Landskapet vårt er nå så endret og hardt drevet av industrielle metoder eller bare overlatt til seg selv, at det er mange steder knapt finnes liv lenger i enger, skog og bekkefar. Menneskene skaper og får den naturen som vi fortjener og som til syvende og sist slår tilbake på oss selv. Typisk for mennesker er tradisjonell tenkning, det er tryggest? Plen skal klippes kort og helst hver uke. Det gjelder både i private hager og i offentlige parker og andre anlegg langs vei og rundt industribygg. Heldigvis har stadig flere oppdaget at det er penger å spare (!), samtidig som man skaper levelige forhold for både mennesker og dyr ved rett og slett å la være å slå plena. En plen i en park trenger ikke å bli slått mer enn en gang og det på sensommeren. En gangs slått holder unna busker og trær. Lar vi plena gro til, så skaper vi etterhvert livsmiljø for sommerfugler og andre insekter. I flere av landets kommuner ser vi nå at man lar arealer med plen gro til og eventuelt sår man i mer frø av ville planter for å påskynde fremveksten av en gras- og blomstereng. Jeg er sikker på at mange oss ser med forbauselse på hvordan kantslått og plenklipp langs motorveier foregår. Jeg spør meg selv i alle fall om hvorfor? Hva er problemet med å la en skråning fylles med engplanter, i stedet for at den bare må slås jevnlig? Av en eller annen grunn så er det en gammel tradisjon i mange østeuropeiske land (for eksempel Russland) med parker uten plen, men i stedet med enger av gras og blomster. Kan hende at den tanke nå er sådd og blir en mer vanlig tanke i hode på norske kommunegartnere? Men også du som har plen i hagen kan snu på tenkningen og la plena rett og slett gro til. Selv har jeg satt av to flekker på hver seg 30 m2 for insekter og blomster. For å hjelpe til litt har jeg også passet på å samle frø fra engkall, raudknapp, blåknapp, gulmaure, kvitmaure, hestehavre etc og sådd i disse flekkene. Slått foretar jeg en gang per år i første del av august. Slåtten skal ikke starte før man er sikker på at disse villengplantene har sluppet modne frø. Under slåtten passer jeg på å luke unna eventuelle hundegras (få med den oppsvulmede knollen), bringebær, nesle og eventuelle vedartete vekster som måtte vise seg. Et annet godt tips er å rake sammen plantene og fjerne de. Som kjent er de fineste engene ofte de med fattig jordsmonn og der slåtten fjernes. I en verden der mye av plantenæringen faller fra himmelen som for eksempel menneskeskapt nitrogen, så er ikke fattig eng like lett å få til. Men en frodig og rik eng med storkenebb kan være vel så hyggelig også. Ønsker du å skape en ny eng, så kan man eventuelt fylle på et lag med sand og grus (20 cm er fint). Da har man straks grunnlaget en fattig eng, som er ypperlig for prestekrager og andre hyggelige villblomster. Et tredje tips er å samle frø selv og bruke disse, eller hvis man kjøper så pass på å ikke så inn fremmede villblomster basert på frø høstet i langt mer sydlige land enn Norge. Det skal selvsagt verken gjødsles eller sprøytes i en natureng!! En bonus er det dersom det dukker opp beitemarkssopp i enga di. Det er ofte vakre vokssopper, med gul, rød og orange farge. Det viser at enga di er giftfri og leveplass for naturlige arter. Soppene dukker gjerne opp en stund etter den ene årlige slåtten og med høstregnet. Ikke overraskende er mange av beitemarkssoppene også blant de mest truete artene i landet. 

Sedum
Petrophytum
Gypsophila såpeurt

Bietre: Tetradium
Perovskia atriplicifolia
Hyssopus officinalis
Lavendel
Timian Thymus serphyllum

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar