Kompostering

Om plantenæring og enkle prinsipper for hjemmekompostering

Øystein Størkersen

Hjemmekompostering er enkelt og gir raskt resultater. Komposten er spesielt anvendelig for de som skal bygge opp et jordsmonn i en ny anlagt hage eller som ønsker å øke jordvolumet. Jord blandet med klipp av stauder, gressklipp og andre grovere materialer som halm og sjøtang, gir et godt utgangspunkt for en økologisk kjøkkenhage. I dag er det viktigere enn noen gang å redusere ens eget fotavtrykk på miljøet. Dyrking av egne grønnsaker og bruk av egen kompost er en av flere måter hver enkelt av oss kan ta mer ansvar. Mer om ditt fotavtrykk på miljøet og hva du kan selv gjøre for å redusere forbruket finner du for eksempel på gronnhverdag.no

Kort innføring i næringsbiologi

NPK- det har de fleste hørt om (nitrogen-phosphate-kalium).

• En sammensetning angitt som 20-5-10 (4-1-2) er en god regel. Dårlig gjødsel (les billig) har lavt innhold av K og P. 

• Nitrogen er viktig for vekst og grønt produksjon (bladverk etc).

• Kalium er viktig for blomsterdannelse.

• Fosfor er viktig for opptak av andre påkrevde mineraler og enzym-aktivitet.

• Du trenger bare en type gjødsel til hageplanter (utbudet av de mange typer er derfor mer et salgstriks enn nødvendig).

• Du kan dyrke alle typer planter i alle typer jord og sand.

• Dokumentert perfekt gjødsel er forøvrig nedbrutt plenklipp, enklest er det å anvende det som jorddekke (du blir kvitt ugresset samtidig). Plenklipp kaster vi derfor ikke, men tar vare på det som hagens gull.

• Alternativ er å bruke råtten/nedbrutt plenklipp som rask gjødning: Legges i en svartsekk noen uker, også blandet med sand dersom du trenger mer dyrkningsjord. Kan stå over vinteren og benyttes året etter.

• Bruk av menneskeurin er omtalt som 'gullvann'. Fortynnet med vann så er også dette noe som vi kan anvende og det gir blant annet godt bidrag med fosfor (som for øvrig er mangelvare i verden i dag)

Hva med de 'spesielle' plantene?

Planter som er kalkskyende (for eksempel lyng) og kalktålende planter (for eksempel orkideer) oppstår i naturen fordi det er sterk konkurranse om mineraler som er bundet ulikt hardt til humus. I naturen vil en kalkelskende plante tape dersom det er mange andre planter som ´stjeler´ de mineralene den kalkelskende planten trenger. Slike mineralkrevende planter finnes derfor der det er stort overskudd av kalk/mineraler. I hagen er situasjonen en annen og vi kan dyrke alle typer planter, uavhengig av deres krav til jordas mineralinnhold dersom vi er påpasselig med å unngå at de utsettes for konkurranse av andre planter om de samme mineralene. Noen næringsemner er mer bundet i jorda enn andre, og her kommer dette med sure forbindelser til for eksempel rododendron. Dvs at i surjord er det mer tilgang på de stoffer slike surbunnspanter ønsker, men i hagen er det altså mye mindre konkurranse om næringsemnene i forhold til i naturen. For rododendron er det i vårt klima viktigere å passe på god drenering (plante i bakke), enn å være nøye med å unngå leire etc. Ingen regel uten unntak kanskje?, noen planter er over millennia tilpasset helt særegne krav, det gjelder spesielt mer varmekjære arter som for eksempel sitrus, som kan ha godt av tilførsel av ekstra jern-gjødning.

Konklusjon om gjødsel og kompost

1. Dropp spesiell gjødsel, bruk det du har (kunstgjødsel eller selvlaget).
2. Planter i potte og trau gjødsler du en gang per uke, dersom du ønsker god blomstring (de er sultne!). Superba er en god gjødning.
3. Egen-produsert gjødselvann er ok, men gir ikke nok næring, ikke så rikt som du tror. Det er rik på nitrogen og gir problemer mhp opptak i plantene pga lav pH. Behov for annen tilførsel i potter og trau! Valurtblader er mye bedre enn nesle.
4. I hagen er tang og tare suveren, hentes høst og vinter og klippes opp for rask omsetning. Ingen problem med salt som vaskes ut i løpet av vintermånedene.
5. Kompost: Flott jordforbedrer mhp struktur, men dessverre sur og ikke så næringsrik som du tror. Det ordnes gjennom å blande inn i eksisterende jord.
6. Målsettingen er å lage god jord. Dårlig industrijord (les kjøpejord) eller skogsjord kan bli ypperlig etter 5 år med innsats. Bruk det du har av hageavfall, gressklipp, tang, kompost av kjøkkenavfall og annet som husdyrgjødsel og halm
7. Oppbevaring: Lurt å unngå legge ut kompost høst eller vinter, pga at da vaskes næringen vekk. Bedre å legge i dunker/sekker som ´overvintrer´
8. Hevet bed og tilførsel av luftig materiale som hageavfall/halm er bra for jordvarme og omsetning (evt assistert av agrylduk på våren)
9. Kompost: Luft og passe fukt er nøkkelord, med det følger varme og omsetning. Omsetningshastighet i ute-binge sommer/inne-binge: 3-4 uker. Vinter for ute-binge varierer etter temperatur, men kan påskyndes med varmt vann og sukkervann

Kompostering 

Det følgende tar utgangspunkt i de erfaringer jeg selv har gjort med kompostering de siste 40 årene. Kort oppsummert har jeg lagt mer og mer fokus på å gjøre dette så praktisk og enkelt som mulig. Det følgende tar utgangspunkt i det. I Trondheim og Malvik (og flere kommuner) har det lenge vært redusert avgift for avfallshåndtering dersom man kan dokumentere et kveldskurs i kompostering eller går god for at man bedriver kompostering. Det reduserer sterkt avfallsmengden fra husholdningen og hvis man for eksempel også for eksempel blir mer bevisst på plastbruken (unngå plastposer, handle grønt/frukt etc i løsvekt i egne flerbruksposer), så bidrar man til å minske fotavtrykket hver enkelt av oss har på miljøet og vi påvirker næringslivet til å tenke nytt.

Bygg egen binge eller kjøp ferdig binge (liten for innebruk eller stor for utebruk)

Kompostbingen

Størrelsen avhenger av hvor mange som inngår i husholdningen. En famile på 5 bør ha et minimum på 200 l per kompostrom. Bingen som står ute og skal brukes om vinteren må være vinterisolert. Det er en fordel at uttak av ferdig materiale kan skje via luke bunnen. Evt ved to adskilte rom i bingen, så kan den ene tømmes fra toppen når den er moden. Det er nødvendig med todelt eller to binger for produksjon av kompost. Når den ene delen er fylt opp så fortsetter man på den andre bingen. Når den er full, så tømmes den første og runden begynner påny. Ny kompostmat tilføres på toppen og spas litt ned i øverste laget. En normalt stor familie vil produsere minst 4 binger per år med husholdningsavfall per år, men selvsagt avhengig av hvor mye kvist og gress etc man har i. Det kan oppleves som vanskelig å holde en binge i drift dersom produksjonen av kjøkkenavfall er liten! Da kan det kanskje være bedre å bruke en liten innebinge, eller overflatekompostering eller samle opp kjøkkenavfall i en plaststamp. Oppsamlet avfall  over vinteren kan også benyttes for nedgraving og utekompostering så snart temperaturene blir bedre. Bokashinorge.no gir informasjon om innebinger som er tilpasset et travelt hverdagsliv og som ikke gir lukt på kjøkkenet. Denne typen bygger på at man tilsetter hvetekli entebn med innsatt mikroorganismer eller man kan tilføre tillegg av det. Omsetningshastigheten er høy da dette kan skje inne i et varmt hus året rundt. Avmodning av slik kompost kan skje ved å anvende større plastkasser innendørs (gjerne med lok, men ikke tett lokk) som oppsamlingssted før spredning på jorda ute vår og sommer. 

Hva er ferdig kompost?

I korthet kan man si det er humusforbindelser som bidrar til å gi struktur til jorda. Det er sjeldent at det inneholder større mengder mineraler og er oftest på den sure sida (mao typisk matjord). Ulike typer sukkerforbindelser er hovedinnholdet i karbohydrater, papir og kvist (cellulose/lignin) som brytes ned til mindre molekyler. Fett brytes også ned til karbonforbindelser som er nyttig i bygging av bakterieceller. Sopp er spesielt aktivt i siste del av nedbrytingen (de substanser som er tyngst nedbrytbart).

Ulike metoder

Naturlig kompostering (kald kompost)

Varmkompost i binge

Varmkompost innendørs i små binger

Varianter av disse; binge, overflate, isolert/uisolert binge…

Hvilke biologisk avfall kan inngå?

Alle typer kjøkkenavfall kan anvendes: kaffefilter/grut, fiskeslo, kjøttrester, frukt, grønnsaker, rester av middag, osv. Papp og tørkepapir uten påtrykk går også fint.

Naturlige planter: Klipp fra egen hage, løv, tang, jordklumper av potteblomster, døde dyr, gress og halm etc. Det er fint med stor variasjon. Ensidig avfall kan lett føre til dårlig nedbrytning og lukt. Vær klar over at nedbryting av spon, bark og husdyrgjødsel med mye spon, krever mye nitrogen. Da blir det konkurranse om nitrogen og fare for redusert vekst.

Skadedyr?

Problemer med rotter eller andre dyr er ofte et tema. Selv om det er uvanlig, men rotter kan enkelt gnage seg inn i binger av tre. Det kan hindres ved bruk av kanin-bur netting utvendig på bunn og sider (settes på dersom det blir et problem). Kaldkompost i hage med kjøkkenavfall eller utlegg av ikke helt nedbrutt kompost, er mer aktuelt for rotter, men igjen et uvanlig problem dersom komposten er åpen (dvs utildekket, men nedgravd). Må den dekkes pga grevling, rev og kråker som graver, så kan det bli rotte-ganger under nettingdekket. Prøv med gode lag med hageavfall og evt steinheller der det graves. Rottefeller er dessverre eneste mulige bekjempning private kan iverksette selv i dag.

Lufttilførsel - Pass på strukturen!

En ny kompostbinge startes med et lag av kvist for å få et litt luftig bunnlag. Deretter blandes ny kompost med jord eller for eksempel gammel kompost. Luftlaget i bunnen bidrar til påkrevd lufttilførsel (alternativet er lite luft og dermed råtning i stedet) og det er en drenering slik at komposten ikke blir for våt. Motsatt kan en kompost bli så luftig at den tørker ut, og ingenting skjer eller i alle fall at det pågår en svært langsom nedbrytning. Med andre ord gjelder det å følge litt med og vende litt om på det man jevnlig legger i, gjerne med litt hagejord full av organismer og meitemark, og passe på at det er passe fuktig og varmt.

Få i gang komposteringen!

Kompost drives av levende organismer som også er temperaturavhengig mhp hastighet i nedbrytning. Komposten går så lenge det er plussgrader og litt under null fordi bakterier og sopp produserer varme under nedbrytingen. I lukket kompost vil det derfor lett kunne bli godt og varmt. Optimal hastighet skjer ved 20-40grader, mens en del uønskede frø etc dør ved >55grader.

Det er fint å ta en spade eller flere med jord og mark fra egen jord i starten. Ulempen er dersom din jord inneholder sykdommer (for eksempel tørråte og snegle-egg). Alternativt er å kjøpe kompostmeitemark. Det er en fordel om den jorda du tilfører kan utgjøre en vesentlig andel av kompostmassen, gjerne inntil 50%. Det både tilfører nedbrytere som meitemark og andre mikroorganismer som bidrar mye til å gjøre prosessen raskere. Innblanding av jord gjør det mindre påkrevd å blande inn kvist og løv, men det kan tilføres litt av det (jord, løv og oppdelt kvist). Jeg foretrekker forøvrig å legge klipp av løv, kvist og annet klipp fra hagen rett på bedene. Alt klipp deler jeg opp i mindre biter (1-5 cm), fordi det både ser bedre ut og brytes raskere ned. Det kan for eksempel være kålstilker, alle typer sommerblomster og stauder som klippes ned om høsten. Dette og oppmalte kvister av bringebærstengler, småkvist etc via kompostkvern legges forøvrig ut som et 10cm tykt lag i staudebed (unntatt sandbed når jeg vil ha disse rene for annet enn grus og sand) for å unngå ugras på våren og det gjødsler i tillegg (ser ok ut også).

Dersom det er ute-kompostering så pass på at toppen av komposten dekkes av et lite lag med enten jord eller en tett blanding av løv/kvist. Det for å bevare varmen og dermed holde aktiviteten i gang inne i komposten.

Generelt:

• Bland inn ny ´mat´ med gammel kompostjord for kickstart.
• Ved mye bruk av kvist og gress etc, pass på at det ikke blir for mye luft og
• Heller ikke for tett (klipp opp og bland godt).
• Pass på at det ikke er for tørt (kanskje den vanligste feilen).
• Nest vanligste feil er at det er for tett kompost, dvs at det blir anaerob nedbryting og produksjon av svovelforbindelser (tenk på klissete lag med plenklipp). Her gjelder det å følge med og spa rundt ved behov for å skape optimale forhold og sikre nedbrytning av alle deler.

Det er normalt ikke påkrevd å dele opp kjøkkenavfallet, men det bør uansett være forholdsvis små deler for at nedbrytningsbakteriene kan raskt omdanne materialet. Kompostering tar 1-3 måneder, både i overflate og i binge.

Avhengig av hva man skal bruke komposten til, så kan man enten når det meste av biologisk materiale synes nedbrutt spa inn materialet i kjøkkenhagen. Skal komposten brukes for eksempel i staudebed, da er det behov for å la den ligge en ekstra måned for å modnes og alle deler blir bedre nedbrutt. Det medfører behov for å ha mulighet for oppbevaring i egnet binge som ikke står for kaldt, eller at man har en binge med to rom for vekselsvirkning.

Vinter/sommer

Mange spør hva man gjør om vinteren med lave temperaturer? Frilands/overflate kompostering stanser vanligvis opp når jorda fryser (tele). I binge derimot vil vintertemperaturer ikke nødvendigvis stanse nedbrytingen. Det forutsetter at bingen er isolert og både sommer og vinter skal det jevnlig tilføres nytt kompostmateriale (min 1X per uke). Skulle temperaturen falle sterkt og lite skje i bingen om vinteren er det et velkjent triks å helle varmt vann med oppløst sukker over eller sette inn en flaske med varmt vann. Det gir både varme og næring.

Mhp kvist og staudestengler, så vil jeg anbefale at det meste av dette klippes opp/kvernes og strøs eller spas rett ned i dyrkingsjorda for optimal rask nedbrytning. Binger med bare kvist og løv er for øvrig sjeldent noen suksess! Problemet er at det er for tørt, eller for vått og selvsagt for kaldt, dermed er det svært dårlige forhold for bakterier.

Noe biologisk materiale vi ikke legger i komposten?

- Potetskrell dersom man selv dyrker potet. Årsak er tørråte. Kokt potet er ok.

- Plantedeler infisert med virus.

- Saltmat som salami etc. Planter liker generelt ikke sterk saltoppløsning.

Det er bedre å ha slikt materiale i restavfalldunken.   

Oppdatert per april 2019