Rosettkål

Rosettkål – perfekt for trøndersk klima

Tekst og foto: Øystein Størkersen

For tre år siden forsøkte jeg for første gang å dyrke rosettkål i Malvik, en nokså ny kålsort som er en krysning mellom rosenkål og rød grønnkål. Erfaringene med dyrking av denne nye kåltypen og overvintring i trøndersk vinterklima er så langt overraskende gode. Det er nemlig et ekstra poeng at dette er en kålsort vi kan ha glede av å høste fra under HELE vinteren frem til neste vår! Da legger jeg ikke godviljen til, for her er det lite eller ingenting av de høstbare delene av planten som går dukken, tross vinterens skiftende regn og minusgrader. Rosettkål har da også gjort suksess som norsk grønnsak, det er nemlig en gård på Østlandet som nå dyrker den i store kvanta. Der høstes den også utover nyåret i dyp snø. Foruten salg i norske butikker, er den hyppig i bruk i finere restauranter. Rosettkålen er altså en nyskapning som først ble lansert i England i 2010. I Norge ble den først dyrket kommersielt fra 2015. Et av målene med denne nyskapningen var å finne en type ´rosenkål´ uten de kjente bitterstoffene. Ser man på næringsinnholdet, så karakteriseres denne kålen som supermat. Den er rik på antioksydanter, inkludert mange typer vitaminer (A, B, C, E, K), og andre nyttige forbindelser som kalium, kalsium, folater og sporstoffer.

Slik ser hver enkelt rosett ut. De små rosettene er smakfulle, fulle av vitaminer og helt uten bitterstoffer, og kan høstes hele vinteren og våren selv etter en vinter ute. 

Selv forkultiverer jeg alle typer kålplanter inne og under kunstig lys fra starten eller midten av april, før småplantene settes i drivhus for å bli mer robuste som følge av svingende dag- og nattetemperaturer (høy/lav). Hengslete og lett brekkbare kålplanter er lite egnet for utplanting! Småplantene setter jeg så ut i hagen fra tidlig eller midten av mai. Som jeg har skrevet om før her på bloggen, så er det svært mye mindre angrep av kålmøll på kålsorter som inneholder det røde fargestoffet anthocyanin. Vi gjør derfor lurt i å dyrke rød grønnkål, rød rosenkål og for eksempel, rød hodekål. I en privat hage eller parsell vil også rosettkålen ha en fordel av å bli plantet i god jord og på en lun plass for best utvikling. Under slike optimale forhold kan du regne med robuste og vel 1 meter store planter på høsten. I et mer åpent åkerlandskap vil plantene bli mindre, og måler gjerne rundt ½ meter på høsten. Det er utover høsten at rosettene oppetter stilken gradvis kommer til syne. Med andre ord vokser de best når kjølige netter setter inn. Avhengig av sesongen kan man høste rosetter utover høsten etter hvert som de vokser frem. Selv har jeg latt noen av plantene stå uhøstet over vinteren. Når så våren omsider melder seg fra mars, så vil små rosetter kunne fortsette å vokse. Rosettene kan man høste en og en ved enkelt å klippe/rive rett av fra stilken. Rosetter kan spises som de er i en salat, inkludert den noe grovere stilkbasisen. Alt sammen er nokså mykt og meget velsmakende (nøtteaktig sier noen), fullstendig uten bitterstoffer. Den egner seg også i mer raffinerte retter, som for eksempel som stekt noen minutter i smør, i wok-retter eller som dampet. Tilsett så litt kvernet salt, og evt bland med pinjekjerner, avokado eller for eksempel mango. Små rosetter brukes som de er, mens store deles i to.

Kraftige rosettkål-planter i forfatterens hage, disse gir mengder med rosetter som kan høstes både høst, vinter og vår. 

Bilde tatt i slutten av mars 2020. 

Rosettkål kan med andre ord sterkt anbefales å dyrke for de som er glad i grønt fra egen hage og gjerne kunne høste i en årstid da det ikke er overflod å høste av fra hagen (vintersalat, vårløk og ramsløk er andre eksempler på tidlige vekster). Overraskende nok klarer altså rosettkålen de aller tøffeste vinterforhold, uten at det går ut over verken kvalitet eller mengder som kan høstes! Det er da en fordel at plantene ikke ligger helt ned på bakken over vinteren. Godt assorterte hagesentra har nå gradvis begynt å tilby frø av denne spennende kålsorten. For å ordne med egne frø kan man la minst en overvintrede plante få stå etter våren. Den vil da blomstre (blomstene er spiselige og gjør seg i sen salat) og er det en rimelig god sommer, så vil du på ettersommeren kunne samle inn mengder med gratis frø som du kan dele med naboer og bekjente! Som vanlig for kålfrø har også disse meget lang holdbarhet dersom de oppbevares i en papirpose, som så legges i en plastpose med zipplås og så legges det hele i en iseske i fryseren. Prøv denne gode kålveksten!

04.04.20